I svigerfars fotspor – 1968 NSU 1000

Terje Fredrikstad er en 57 år gammel kar fra Hadeland, ca. midt mellom Oslo og Gjøvik. Han ble født møkkete på fingrene, og har alltid drevet med det som durer og går.
- Jeg fulgte etter pappa da han skrudde på bil og jobbet på bensinstasjon. Satt på innerskjermen da han skrudde. Det var jo mye gøyere å skru enn å ga på skole, så jeg har alltid drevet og fikset og skrudd på diverse, forteller Fredrikstad.
I 2016 ble Terje sammen med Camilla. Det skulle føre til et nytt interessefelt. NSU. Faren til Camilla var nemlig kjent som «Mr. NSU» her til lands. Han kunne mest, og bygde til stadighet løpsbiler fra det tyske merket utover 70- og 80-tallet. NSU ble kjøpt opp av Volkswagen i 1969, etter noen år skulle Møller legge ned og kvitte seg med NSU-lageret sitt i Norge, ja da var det Trond «Kasper» Kaspersen de ringte først. Han tok alt de hadde.

Glad i heftige småbiler? Sjekk videoen på Roberts 1980 Fiat 131 Racing!

Kaspers minneløp
Terje rakk aldri å treffe «Kasper», som var klengenavnet på Camillas far. De ble invitert ned til Kaspers Minneløp i 2017, som ble arrangert av Asker & Bærum Motorsport, og NSU-Club Norway.
- Der kom alle de gamle kameratene hans, hvor jeg fikk høre gamle historier og stifte nye bekjentskap. Etter det var jeg vel egentlig helt solgt. Løpet var på en søndag, og onsdagen etter var jeg på vei for å hente min første NSU. Usett. Denne ble plukket fra hverandre, fikk slipt den blank og fin, og etter et års tid med jobb ble den EU-godkjent på ny, kun fire dager før neste Minneløp, som dette året ble avholdt 20 år etter at «Kasper» gikk bort, forteller Terje.
Denne har paret enda stående i garasjen, men for omtrent tre år siden havnet Terje i en ulykke med bilen. Den ble vraket, men til tross for skadene klarer de ikke helt å hugge den. Jobben med å få reddet den blir nok stor, tung og arbeidsom. Det første til at det kom et annet prosjekt inn i bildet. Bilen du ser i dag.

Mens vi venter
Den NSUen du ser i denne blekka kom nemlig som et slags fremtidsprosjekt før han var uheldig med den bilen. Dette ble dog fremskyndet slik at Terje og Camilla fikk noe å kjøre med. Det tok dog litt lengre tid enn ønsket, da helsen ikke var så god etter ulykken.
- Jeg kjente til bilen fra før faktisk, fra han som hadde den frem til 1994. Vi satt hjemme hos han og så på gamle bilder da bilen dukket opp. Jeg bestemte meg for å se om jeg fant ut hvor den var i dag. Joda, den sto i Tana, og ifølge papirene hadde det ikke blitt gjort noe særlig med bilen de siste årene. Jeg ringte opp eieren og spurte om hvordan interessen var for å selge. Da fikk jeg til svar at mange har hatt lyst til å kjøpe, men bilen var ikke til salgs. Han spurte hvordan jeg visste om bilen. Da svarte jeg at jeg er gift med dattera til Trond Kaspersen. «Å! Trond, ja!» svarte det i andre enden. Det viste seg at han hadde vært hos Trond og fått bygget en rallycrossbil med K70-motor tidligere. Vi snakket litt, og plutselig sier han «ja, hvordan skaI vi få bilen ned til deg da?». Da var det plutselig greit å selge, og det sier vel litt om hva Trond har betydd for disse folka her til lands, forteller Terje. Bilen ble sendt med kontainer til Gjelleråsen, 10 minutter unna Terjes verksted. Den var proppet full av deler, og i vinduet på bilen sto enda klistremerket med Trond Kaspersens navn og logo fra den tiden han bygde på den. Bilen hadde gått med motor fra en Golf GTI, og Simca Rally 3 skjermbreddere som var bygget ved hjelp av byggskum og blikksaks. Bilen ble foreløpig stående i kontaineren de neste to årene, før Terje hev seg over prosjektet i 2022.

De vanskelige hjulbuene
Dette er altså en 1968 NSU 1000. «Tusning» som de kalles av kjennere. Den skulle dog få et helt annet uttrykk etter hvert. Terje hev seg over prosjektet, og første ting ut var rustsveising. Kanaler og småting ble tatt, før hele bakstilling og innmat i motorrommet ble bygget om. De som hadde hatt den vurderte Porschemotor og VW girkasse for asfaltracing, og hadde dermed skjært ut en del der. Terje fikk tak i nye deler fra Danmark som han fikk sveiset inn og tilpasset slik han ønsket det. Bilen ble så slipt blank, og det var klart for bredding.
- Jeg googlet litt, og fant ut at ytre innerskjerm bak fra Golf 1 passet ypperlig som bredding. Ikke bare var formen riktig, men de dekket også det gamle rælet jeg måtte skjære ut.
Dermed måtte jeg få tak i fire innerskjermer fra samme side, ettersom den ene siden er tilpasset for bensinpåfylling. Disse ble så sveist inn, slipt og tilpasset etter beste evne, forteller Fredrikstad.
Etter litt strekking og småfiksing på resten av karosseriet var alt klart for lakk. Der kom faktisk
Billakkspesialisten inn som sponsor av lakken, ettersom at prosjektet begynte å bli skikkelig kult, og Terje fikk lakkert bilen hos sin bror i Nittedal Lakkering i BMW-fargen San Marino Blue.
- Der hadde dem lakkert en 3-serie i den fargen, og jeg syntes den ble så kul at jeg bare måtte ha den på denne også, smiler Terje.

TT replica...ish
Motoren som ble satt inn er en 1200 ccm NSU-motor med litt ekstra frisering. Gruppe 5 høykomp stempler, NSU TT topper som er portet opp, H10 kam, og to doble 40 weber­gassere. Ytelsen ender opp på omtrent 100-115 hestekrefter. Mer enn nok for å få en skikkelig gokart-følelse i en så liten bil.
- Problemet på disse er ofte at motoren går varm på grunn av gasserne, og at eksosen ligger så nære motoren. Løsningen ble å få tak i innsug fra Tyskland som hadde feste til forgasserne sittende den andre veien. Så skar jeg ut og lagde en kasse i rommet mellom motorrom og baksete, og bygde luftkanaler fra under bakvinduene og inn, forklarer 57-åringen.
Tilhørende vipp på bakluka er selvfølgelig også på plass, slik som alle løps-NSUer hadde for å få luftomløp i motorrommet. Motoren er koblet opp mot en standard 1200 girkasse, og diffen er også original 1200. Eksosen er 4-2-1grenrør fra Tyskland, og bremsene er originale tromler bak, mens foran er det satt inn komplett TT-forstilling med skivebremser. For ordens skyld, så er TT en av de sportsligere utgavene av disse bilene. Med tanke på ombyggingen som er gjort kan man vel på sett og vis kalle bilen en delvis TT-replica.
- Det sitter et nytt understell med både sportsfjærer og sportsdempere, men den er faktisk ikke senket noe vesentlig. Felgene ble produsert på bestilling i Sverige rundt 70-80-tallet, og er felger som Trond faktisk hadde bestilt og montert en gang i tiden, og de sto fortsatt på da bilen kom til oss. Disse leverte jeg på Felgteknikk, hvor de ble maskinert og pusset opp, før min bror la klarlakk. Disse er på 13 x 7,5 tom foran, og 13 x 9,5 tom bak, ler Terje.
Ganske ville tall på en så liten bil. Gummien rundt er på 195/55-13 foran, og 215/50-13 bak, men Terje innrømmer at han må en dimensjon ned foran da det subber litt på full sving.

Les også: Jarle Martinsen har en bygget skikkelig rampete gateracer-boble!

Hardkjør mot våren
For å videre utvikle bilen i TT-retning er lyktene byttet. De originale er to store enkeltstående, mens på TT, og dermed også denne bilen, er det doble. Emblemer og instrumenter er også fra TT, og oljekjøleren sitter i front slik som på TTS. Utgaven som ble omtrent renprodusert for løpskjøring. Mange bruker enten originale støtfangere eller kjører uten, men Terje har montert hjørnene til støtfangerne fra NSU Prinz 2. For å ikke lage ekstra festehull i karosseriet er det laget hjemmesnekrede fester og holdere for at de ikke skal vri seg.
- Innvendig fikk jeg tak i seter som jeg ikke vet hvor egentlig hører til, men de passet bra! Bak er det originale seter med TT-logo, og alt av tepper er nye originale. Jeg bestemte meg for å få klar bilen til Pinseløpet ved Ådals bruk i 2023. Jeg gikk på hardt de siste ukene, og klokken 4 natten før løpet ble bilen klar. Da var det på tide med en første liten prøvetur, bare for å se at alt funket. Jeg turet ut fra gårdsplassen og over bakketoppen rett borti her i svarteste mørket. Ut spretter det to rådyr fra hekken! Hundre meter fra verkstedporten. Jeg fatter det enda ikke, men jeg traff ingen av dem. Den tenker jeg en del på. 3 år etter å ha vraka den forrige bilen så var den nye ferdig, så skulle jeg etter så hard jobbing vrake den nye bilen som endelig var ferdigbygget etter hundre meters kjøring? Den hadde vært tung. Det gikk heldigvis greit! Jeg rakk to timers søvn og en dusj før jeg slengte på prøveskiltene og kjørte opp til Pinseløpet. Mottakelsen var spesiell. Alle der kjente til Trond, og sånn sett ble bilen svært godt mottatt også. Uka etter var bilen på skilter, og det har blitt både turer til Stavanger, samt diverse rundturer på Østlandet. I tillegg har vi også siden 2021 begynt å holde et minnetreff på verkstedet mitt, der bonden er så grei og klipper ned et jorde så vi får plass. Der kommer det alle typer biler første helga i juni. Bilen ble bra! Jeg er veldig fornøyd med hvordan karosseriet ble, for der var det mye hodekløing for å få det til, forteller Terje, og legger til:
- Så er jo Camilla ekstremt tålmodig, og det er flott hvordan hun støtter opp. I innspurten på bilen bodde vi i bobil utenfor verkstedet for å få alt klart, hvor det ble jobbet til sene kvelder. Hun synes jo det er gøy i visse mengder hun også, men all ære til henne. Uten den innstillingen kunne jeg aldri holdt på, innrømmer Terje.

Godkjent, men...
At bilen virkelig ble bra er det ingen tvil om. Det viser seg flere steder. Blant annet ble den stilt ut på fjorårets utgave av Oslo Motor Show.
- En jeg vet av som jobber med verkstedutstyr ville ha en bil på bukk på sin stand, men med tanke på plass måtte den ikke være for stor. Da ringte han meg. Etter showet fortalte han at de aldri hadde hatt en bil på standen sin som har trukket så mye oppmerksomhet, og det er jo gøy! Fremover nå skal det byttes pakninger på innsuget, samt at bilen må på en liten kontroll på biltilsynet. Jeg har noen småskilter stående på bilen når den stilles ut, og disse hadde jeg glemt å bytte tilbake til vanlige. Dermed ble jeg stoppet. Han som stoppet meg kikket litt rundt bilen, og mente at jeg måtte til Biltilsynet for å få skrevet inn i vognkort det som var gjort. Bilen er jo nylig godkjent slik den er, men modifikasjonene er altså ikke skrevet inn noe sted. Det var en hyggelig fyr, må sies. I stedet for å gi meg mangel-lapp og visning en måned senere så fikk jeg heller visning i slutten av oktober for å kunne nyte bilen i sommer. Det er jo kjempefine greier! Da har jeg litt bedre tid på meg, avslutter Terje.