Ja Zum Nürburgring! – 1973 BMW 1602

- Det skal være andre felger på den altså!
Det er det første Knut Sjølie sier etter vi har hilst. Hans vakre 1973 BMW 1602 er nemlig ikke akkurat slik den skal være da vi møter han. De mer utfyllende BBS-felgene som egentlig står på løpsbilen, har han lånt bort til et annet BMW-prosjekt han har bygget. Vi skal komme tilbake til det prosjektet også, men Japan Racing-felger på en 1602 til tross. Denne bilen er fortsatt et genuint smykke som må skrives om!

Knut selv er 54 år, og har bodd i Oslo-området hele livet. I dag jobber han som logistikksjef hos Pals. Et firma som leverer varer til hoteller og bakerier med lager rundt om i hele Norge.
- Det gjør at jeg er mye på veien, med tilsyn og medarbeidersamtaler landet rundt, forteller Knut.
Bilinteressen hans får hans far en del av skylden for. Han var ikke nødvendigvis en bilhobby-mann, men han hadde en del fine biler. Temmelig nye Porsche og BMWer var ikke et uvanlig syn på gårdsplassen. I tillegg vokste Knut opp under noen av de råeste æraene innen Formel 1.
- Fighten mellom Niki Lauda og James Hunt har nok hatt en stor innflytelse. Jeg husker jeg synes Hunt var superkul, og han ble ikke mindre kul da jeg ble gammel nok til å forstå hva som gjorde han så kul utenfor banen også, ler Sjølie.

Les også: Topp 5 vakreste BMW – Kåret av BMWs egen designsjef

BMW ble tingen, og takket være BMW-klubben kunne Knut flytte villmannskjøringen til bane i stedet for på landeveien.
- Det startet med at klubben arrangerte autoslalom, og etter noen runder der var jeg virkelig bitt. Å kjøre løp ble bare mer og mer interessant. Da jeg var 27 gikk kjøringen etter hvert over til ordentlig racing i lavere klasser, forteller Sjølie.
Det utviklet seg raskt, og Knut begynte å kjøre både langdistanseløp og i GT4. Han har vært Norgescupmester, og tatt flere seiere og pallplasseringer innen GT4. I de senere tider har han også funnet frem Mazda MX5en sin. En bil med turbo som har kjørt 40.000 kilometer. Aldri gatekjørt. Det sier vel litt om hvor mye banekjøring denne mannen har under beltet.
- I langdistanseløpene har jeg ofte kjørt for de beste teamene, og var også som oftest helt i teten. Problemet vårt var at vi sjeldent kom oss i mål da det er noe som har gått i stykker, men siden jeg var første sjåfør ut, så skjedde problemene stort sett etter jeg var ferdig med min etappe, ler Knut.
Løpene har for det meste vært i Sverige, med noen få i Norge. I tillegg har han vært nedover i Europa og kjørt blant annet på Nürburgring for moro skyld.
- Det er jo en hobby, men det er viktig å påpeke at det ikke er bare kjøringa, men det sosiale rundt dette er også helt fantastisk. Man får mange nye venner og bekjente, og det er bare hyggelige folk. Alle hjelper alle. Klarer ikke et team å stille til start støtter alle de andre opp for at de skal få det til. Det tror jeg er ganske unikt, skryter Oslo-mannen.

Det var litt om Knut. Tilbake til bilen hans. 1602en kom som ny bil til landet, og havnet i hendene på en dame i Østfold. Den gikk innom et par eiere før Knut kjøpte den i 1997. Da var bilen ganske så original, men det skulle den ikke bli lenge. Knut modifiserte bilen, trimmet motor, senking, kule felger og større bremser. Det tok dog ikke mange årene før bilen ble solgt til en kammerat av Sjølie.
- Han hadde bilen frem til i 2007, og da jeg fikk tilbudet om å kjøpe den tilbake så var ikke jeg sen på avtrekkeren. Bilen ble brukt som den var, frem til for omtrent ti år siden. Da bestemte jeg meg for å bygge den om til en bil jeg kunne bruke innen historisk racing, forteller Knut.
For Sjølie så representerer 02-serien en av BMWs viktigste biler. Det er stoltheten deres, og var en bil som definerte hva BMW skulle bli. Den stadfestet at merket skulle ha raske biler med gode egenskaper, og nettopp derfor har 02 blitt en viktig bil, både for fansen og for BMW selv. BMW gjør faktisk mye for å opprettholde 02-miljøet. Blant annet er det fint mulig å få kjøpt originale deler til bilene direkte fra BMW, selv den dag i dag. De har dog blitt en god del dyrere enn de var i gamle dager.

Glad i løpsbiler fra BMW? Sjekk ut videoen på den norske BMW E30 M3en som gikk i DTM!

Ombyggingen skjedde sammen med det som var en særdeles kjent mann innen 02-miljøet. Kai Kaspersen. Da de begynte med bilen trodde de at den skulle være tilnærmet rustfri, men der tok de grundig feil. Det førte til at både skjermer og dører ble skrotet til fordel for nye karosserideler. Alt i stål for å være innenfor reglementet for historisk racing. Knut fant også et originalt gruppe 2 breddekit. Et kitt som er omtrent umulig å finne originalt i dag. Teknisk ble alt gjennomført etter reglene for historisk racing. Motoren er en 2 liters, 185 hesters kopimotor av en Alpina A4S med sperre, 316 graders kam, 11,5 i komp, porta topper og større ventiler. Egentlig alt som en gammeldags trimming innebærer. Det er lettet svinghjul, sinter clutch, og 2-tommers eksosrør.
- Det står grenrør på nå, men jeg har også et godt gammeldags ormebol som jeg kan bytte i om jeg trenger dreiemoment over hestekrefter, forklarer Knut.

Understellet er også meget spesielt. Her fikk Knut tak i et originalt løpsunderstell fra Schnitzer. Dette ble restaurert av en kompis, men mangel på de gamle spesifikasjonene gjorde det vanskelig å kreere det helt korrekt. Blant annet måtte fjærene lages på nytt på frihånd og øyemål. Utenom det er det mye deler fra 2002 Turbo. Deriblant bremser, lager og diverse slitedeler slik at det skal overleve påkjenningen på bane. Innvendig er det montert et heftig bur fra 02 Depon i Sverige, og samme firma står for racing-stabstagene både foran og bak.
- Så kom jeg til det klassiske problemet at når en ting blir fint, så blir det som i utgangspunktet så greit ut veldig stygt i forhold. Da ble det handlet nye lister, pakninger, og vipps så var vi i gang med å bygge en fin bil. Ikke noe man skal herje med på bane, forklarer Knut.

Les også om Dennis sin 2002 Tii. Bilen som ble bygget så bra at BMW ville ha den i sitt museum.

Over til den spesielle fargekombinasjonen. Den er nemlig ikke tilfeldig, langt ifra. Dekalene er en tro kopi av en liten BMW-forhandler som bare elsket racing.
- Mange ser «Martini» og tenker med en gang på drinken. Kanskje ikke så overraskende, men deres dekaler ser jo helt annerledes ut. Martini Am Ring var en liten BMW-forhandler som holdt til på Nürburgring. Han begynte å bygge løpsbiler allerede på 50-tallet. Denne bilen er bygget akkurat som en Martini Am Ring løpsbil fra 1976, hvor de hadde disse fargene og dekalene. Jeg så bilen i en bok fra den tiden og ville lage en lik. Vi søkte rundt og fikk faktisk tak i han som var fører på bilen på 70-tallet. Han hadde masse originale bilder og reklameartikler fra den tiden, og viste stor interesse for å hjelpe oss med bygget. Ikke minst hadde han også fargekodene fra dekalene. Jeg har sett andre kopier av disse bilene, men de får sjeldent grønnfargen riktig. Det har vi klart! Han sendte over all informasjonen vi trengte, så bilen med dekalene er omtrent så identisk som den kan bli. Startnummeret er også det samme som ble brukt på bilen, og i helt korrekt font og størrelse. I tillegg hadde de et merke hvor det sto «Ja Zum Nürburgring» på siden. Dette var noe mange team hadde på denne tiden. Det betyr «Ja til Nürburgring», og ble klistret på bilene ettersom at ringen over alle ringer var sterkt truet fra myndighetene til å legges ned etter Niki Laudas fæle krasj under Formel 1-løpet der. Banen ble så vidt reddet den gangen, men det måtte gjøres ombygginger for sikkerhetens skyld, forklarer Sjølie.

Innvendig er bilen, ikke overraskende, stort sett ribbet. Slik en løpsbil skal være. Det er en bøttestol, et ratt, et instrumentkluster og noen ekstra målere for oljetrykk og temperatur i den hjemmesnekra midtkonsollen.
- Vi kunne vel strengt tatt ha fjernet mer også. Dørpaneler og dashbord for eksempel, men bilen ble så fin at vi klarte ikke å faktisk ribbe den mer, sukker Knut.
Også bak er det stort sett fjernet det meste, og det er montert racetanker og fuel cell i stedet.
- Bilen er bygget akkurat slik jeg ville ha en 02. Jeg elsker breddingen, og det er litt gøy at det ikke er veldig mange andre med lignende kit. De fleste har turbo-breddingen som er mye lengre og rundere. Kult det også, men for meg er det kulere med en genuin original gruppe 2-bredding, forklarer Knut.

Etter bilen ble ferdig sto den hjemme til Kai en stund. Det skulle dog bli litt problemer med å få den ut, for mens den sto der gikk dessverre Kaspersen bort, og det ble en lang og vanskelig prosess med å hente hjem bilen ettersom det ble oppfattet i arveoppgjøret som at bilen var Kai sin.
- Omsider fikk jeg bilen ut, men etter det har jeg bare somlet med bilen. Tanken var jo å kjøre historisk racing, men med flere andre klasser, flere andre restaureringer, og ikke minst det faktum at bilen egentlig ble for fin til å kjøre på løp, har det gjort at den egentlig bare har blitt stående. Jeg hadde bilen på Classic Car Show i 2017, og jeg tror faktisk ikke den har vært ute siden, før denne fotoseansen. Den trengte i alle fall en skikkelig vask. Jeg har jo fått noen turer med den da den var nybygd, selvfølgelig. Den snerrer skikkelig, og den flytter definitivt på seg. Under 4500 omdreininger er den kanskje ikke en versting, men derfra og opp til 7000 der jeg vanligvis girer så går den rimelig bra, om jeg får si det selv. I tillegg er den veldig agil, så den er utrolig gøy å kjøre, forteller 54-åringen.

Sjekk ut BMW M02 – Klassiker med moderne effekt

På spørsmål om beste minne med bilen så blir Knut svar skyldig etter at den ble bygget om til løpsbil. Classic Car Show og alle de fine tilbakemeldingene der var definitivt ett. Han kremter litt før han litt motvillig forteller om det andre.
- Det er kanskje litt harry å si, men jeg husker godt en tur før bilen ble bygget om til løpsbil. Da var vi på et internasjonalt 02-treff i Danmark, og rett over grensa fra København var det lagt opp til kjøring på bane. Der var det en instruktør fra den danske BMW-klubben som kjørte en M3. Jeg følte at han hadde en litt ovenfra-og-ned-holdning til oss som var der. Dette med racing kunne vi liksom ikke. Jeg kjente ikke banen, men etter å ha kjørt bak instruktøren et par runder bestemte jeg meg for å kjøre forbi han. Jeg dundret på, og det så nesten ut som at han sto stille der han forsvant bak i speilet. Banen var smal med masse krappe svinger, så den var perfekt for min 02. Det var mens jeg kjørte masse løp selv, så blandingen av toppform som sjåfør og en perfekt bane for bilen resulterte i en småfornærmet dansk instruktør, ler Knut, og legger til:
- Ellers var det også veldig mye moro med 02-klubben. Turer og treff. Det er jo litt av et syn da gjengen kom kjørende. 02 er jo kjent for å ha masse spreke farger, så når man får mange på rad så blir det definitivt et blikkfang.

Så hva er bilen skjebne fremover. Sjølie har ikke svaret helt selv heller, men han håper at den skal bli vist frem og brukt mer enn den har blitt så langt.
- Jeg har fortsatt mange andre biler, og har fortsatt mange andre løpsserier jeg deltar i, så får jeg se hva jeg får tid til med denne. Historisk racing er jo ett mål, men også bakkeløp kunne vært noe. Jeg deltok på NM i bakkeløp i fjor med MX5en og vant klassen min der. Dessverre var det for få påmeldte til at det ble delt ut medaljer i klassen, men det var virkelig en flott opplevelse. Løpet gikk på Lillehammer, og jeg er sikker på at det var flere tusen tilskuere. Å få rattet 1602en opp der med et lignende publikum hadde jo vært drømmen. Men først må jeg få tilbake det riktige hjuloppsettet som bilen skal ha, og ikke minst så må jeg skaffe en ny fordeler, da den som egentlig skal være her også er lånt bort til det andre 02-prosjektet mitt, ler Knut avslutningsvis.