Supersjelden fransk finesse – 1954 Ford Comète Monte Carlo

Når de fleste av oss hører navnet «Ford», tenker nok de fleste umiddelbart til USA. Så føres tankene videre til kanskje både Tyskland og England. Men sjelden er vel første reaksjonen: Frankrike.

Ford SAF (Ford Société Anonyme Française) er kanskje ukjent for flere. Den franske avdelingen ble opprettet i 1916, før den ble solgt til et litt mer kjent navn i 1954. De ble nemlig kjøpt opp av Simca. Før den tid ble det dog lagd noen franske Forder. I 1948 ble Ford Vedette produsert. En, i europeisk målestokk, ganske stor familiebil unnfanget av Edsel Ford. I 1951 kom også Comète ut fra den franske Ford-fabrikken. En bil som skulle bli merkets luksusbil. De fikk hjelp fra Facel for å lage karosseriet, selskapet som i 1954 startet bilmerket Facel Vega.  Comète ble først levert med en 2,2 liters V8 Flathead. Siste modellår for denne bilen var 1954. Dette året kom det en ny utgave som fikk tilnavnet Monte Carlo. Denne ble utstyrt med 3,9 liters Mistral V8 på 106 hestekrefter, som vanligvis satt i Ford sine lastebiler. Motorens store slagvolum gjorde at bilen ble svært beskattet under den franske regjeringens såkalte 22CV-regler. Det ble produsert i underkant av 600 Monte Carloer, før Simca tok over Ford SAF. Simca fortsatte produksjonen av sin egen utgave av Comète Monte Carlo, frem til at også den ble avlivet i juli, 1955.

Les også: Topp 10 galskap fra Frankrike 

Totalt finnes det pluss-minus 30 eksemplarer igjen av Ford Comète Monte Carlo. Skikkelig hønsetann, med andre ord. Da er det svært så gledelig at 1 av disse 30 finnes i Norge, med norske skilter. Denne står i Slemmestad hos Terje Graneng og Laila Karin Rekdal Graneng. Laila står som eier, men innrømmer kjapt at det er først og fremst Terje som er mest ihuga når det kommer til bil.
- Ikke for det, da jeg var i 10-årsalderen våknet interessen, da jeg begynte å sette skikkelig pris på å få sitte på i min fars 1934 Nash som han hadde kjøpt ny. Jeg husker hvor spesielt jeg syntes det var med rullegardiner i en bil. Etter det har jeg hatt en viss bilinteresse jeg også, forteller Laila.

Pådriveren bak bilkjøpet var Terje, og han husker disse bilene godt fra sin egen barndom:
- Jeg husker godt at min far kjørte Ford da jeg var liten. Da han skulle gå fra tysk til fransk Ford i 1954, så landet han på Vedette. Jeg fant så den spesielle Monte Carlo-utgaven da jeg så på bilder i Den stora bilboken fra samme år, og den flotte doningen har egentlig hengt med meg siden, forteller Terje.
Siden den gang har det blitt en imponerende samling med biler på paret. Deres første «felles veteranbil» bil var en 1934 Nash Twin Six som det finnes kun et fåtall av i verden. I dag går det mye i Ford, og i fransk og amerikansk bil. A-Ford, Thunderbird og en Facel Vega, som du skal få se senere her på Refuel, er noe av det som finnes i den imponerende samlingen.

Tilbake til Monte Carloen. Bilen ble solgt ny som 1 av 20 i Stockholm. Av disse 20 finnes det igjen fire stykker. Tre i Sverige, og altså kun denne her i Norge. Bilens historie de første 16 årene er ukjent, men Terje kan fortelle at forrige eier fant bilen i 1970. Da sto den på en jernbanestasjon i Stockholm og forfalt, og etter hvert fikk han kjøpt bilen. Han var bilmekaniker hos Ford, og bestemte seg for å sette sammen bilen igjen. Det ble brukt en annen Comète som delebil, og den vakre Forden ble lakkert og fikk motoren overhalt. Noen deler var dog ikke å få tak i, så noe ble også laget selv. Lakken er ikke hundre prosent presis sett til originalfargen, da det ikke gikk å finne den riktige fargen, men i ettertid har grønnfargen på taket fått seg en ny runde i den riktige fargekoden.

Glad i sjeldne biler? Sjekk ut Oskars supersjeldne 2003 Hartge M3 CSL

Det var ikke bare navnet og motoren som var nytt på den luksuriøse Monte Carlo. Den kom med Robergel eikefelger, som man også finner på både Citroën, Peugeot og Volvo P1800. Videre ble den utstyrt med et falskt luftinntak på panseret, og en ny grill som på folkemunne ble kalt «coupe-frites», eller «pomfri-kutter» på norsk.
- Jeg synes den er råfin, kanskje spesielt fronten og grillen, smiler Laila.
- Den deler faktisk mye med Facel. Koffertlokk, panser, dører og diverse innvendig tok Facel med seg videre til sine egne biler. Arkivene fra den tiden er ikke å oppdrive, men det finnes mange kilder som antar at det er Pinin Farina som står bak designet, informerer Terje.
Monte Carlo hadde som de andre Comètene en superkraftig girkasse. En firetrinns manuell Pont-à-Mousson med rettskårne drev som tålte 6-7 ganger så mye effekt som bilen hadde originalt. Visstnok ble flere hundre Comèter hugget for å få tak i denne girboksen, som videre skulle bli brukt innen drag racing.

Terje og Laila har hatt den vakre bilen helt siden 1995. De har som nevnt lakkert opp taket. I tillegg har forsetene blitt trukket opp av forrige eier, hjulkapslene er uoriginale, og de har den originale radioen, men den er ikke montert. Utover det er bilen så å si akkurat slik den var etter restaureringen på 70-tallet. Et fantastisk skue, med mange smukke detaljer. Legg for eksempel merke til de innfelte lysene i støtfangeren både foran og bak, den herlige taklinjen, listene på bakruten og i bagasjerommet. De tidlige rakettlyktene bak, og modellnavnet i fangeren bak. Det er mye tøft her!
- Det er et fåtall som i det heletatt har hørt om denne bilen. Mange tror det er en Ferrari ved første øyekast, og blir temmelig overrasket over at det er en fransk Ford, forteller Terje, og fortsetter:
- Den er utrolig morsom å kjøre. Den er temmelig kjapp for sin tid. 0-100 km/t på 13 og toppfart på 160 km/t skal man ikke skrukke på nesen av når bilen er fra 1954. Girene sitter som et skudd, og de svære trommelbremsene fungerer ypperlig. I tillegg har den god bagasjeplass om man skulle ta seg en lengre tur.

For turer har det også blitt noen av. Den lengste gikk til Stockholm på et treff for Vedette og Comète-eiere. Der var det Laila selv som kjørte bilen, og hun erindrer at mange av gutta ble svært imponerte over at bilen hadde kvinnelig sjåfør på veien dit.
- Ellers er det mange fine småturer rundt om. Jeg minnes blant annet en veldig fin tur til kunstgalleriet på Jeløya. Ellers har vi tatt den inn til Oslo noen turer også, hvor det til og med har vært flere kjente fjes som har kommet bort for å ta en nærmere titt på bilen, minnes Laila.
- Også har den blitt tatt med på noen treff på henger også noen ganger. Når det er sagt så skulle den kanskje blitt brukt litt mer, men mye av tiden i det siste har gått med på hus og hjem, så det kommer vel etter hvert. Den har også hatt en periode hvor den har stått på Horten bilmuseum, hvor det har blitt byttet litt på mellom denne og Facel Vegaen vi har, forklarer Terje.

Les også: Hvorfor blir noen biler ikoniske? 

Innvendig er bilen trukket i en deilig dyp grønnfarge, i samme nyanser som taket. Her er det god fotplass både foran og bak, og et majestetisk dashbord med franske instrumenter. Dørhandtakene er også ganske så smekre, med samme åpnemekanisme som du finner på blant annet dagens Teslaer, hvor selve handtaket det må vippes ut av karosseriet.
- Så gjenstår det et par småting før bilen er perfekt igjen. Mekanisk er den urørt siden vi kjøpte den, men jeg vet at eksosmanifolden må fikses. Den er spesiallaget for motoren, og dermed omtrent umulig å oppdrive, så jeg må få det sveiset. Det andre problemet er eikefelgene. Eikene er samlet i senter av felgen, så det blir mye belastning på dem, og det gjør at dekkene blir veldig utsatt for punktering. Felgene er av magnesium også, så det gir veldig mye galvanisk korrosjon. Det gjør også at det er veldig dyrt å få de skikkelig reparert, så vi får heller satse på å kjøre med de som de er. Det er vel slikt man må leve med når man kjører en så sjelden bil at ikke engang de fleste bilentusiaster klarer å plassere den, smiler Terje avslutningsvis.