Ukas bil – 1970 Dodge Coronet 440

Du kan også legge bilen din i garasjen!

Denne heltente 1970 Dodge Coronet 440 hadde en behagelig fødsel. Med bilen fulgte det en dealer code fra Chrysler, så man vet at denne ble bestilt enten for å være lagervare eller demobil for en forhandler. Etter noen måneder var det en dame som kjøpte den, og som kjørte svært forsiktig den de kommende 2-3 årene. Hun kom dog utfor en veldig liten ulykke, men nok til at det gav spor på fanger, forskjerm og dør på passasjersiden, og alle disse delene ble lakkert opp igjen i datidens gode gamle ensjikts-lakk. Men damen hadde fått nok, og turte ikke bruke bilen igjen. Den ble dermed bare satt bort etter å ha vært i bruk kun de nevnte to-tre årene.

I 2000 finner Lars Iversen fra Østlandet bilen, og importerer den hit. Bilen har da gått ca. 10.800 miles, og man kan se de originale fettmerker fra tjukke fabrikkstifter på det amerikanske stålet enda, og den sto fortsatt på dekkene som den rullet ut fra fabrikken på i 1970. I 2001 bytter bilen hender og havner i Gjøviktraktene. Denne eieren velger å tectylere bilen, noe som dessverre fjerner store mye av de originale fabrikksmerkene den da hadde.

Se video på Frank Tores elleville 1968 Charger!

Bilen bytter på ny eier etter en stund, og hos den nye eieren, Lars Solvik, ble den litt mer brukt og bygget smålig om, blant annet til fireports forgasser, dobbel eksos, og nye dekk. Den ble også brukt aktivt så utvekslingen ble endret fra motorveivennlige 2.76 til 3.55. En trist dag ble bilen igjen involvert i en ulykke. Denne gangen, påkjørt i rundkjøring. Stor skade på bakskjerm. Det var vanskelig å finne noen som kunne rette opp skaden, men til slutt tok Anton Drønen på seg jobben, og reparerte den «slik den skal repareres», og grunnet den. Så ble problemet å finne noen som kunne lakke slik som originalt. Her var det ingen som meldte seg, og dermed gikk bilen med kun grunnet bakskjerm i noen år, før den til slutt fikk et nytt strøk lakk.

Les om da Kim Arves 1974 Challanger var ukas bil!

Samtidig er Kim-Eirik Haugen langt inne i forhandlingene om en Dodge Ram SRT-10 i Trondheim. Kim-Eirik er i dag 36 år gammel, er fra Geithus, litt nord for Hokksund, og jobber som rørlegger. Han har diltet etter sin far i Amcar-miljøet i alle år, og ikke så overraskende har han fulgt hans fotspor innen bilhobby. 

- Jeg har blitt merkefreak, og det er Mopar jeg tidlig landet på, og jeg har aldri hatt noe annet siden. Det har endt opp med over 10 år i hovedstyret hos WPC club of Norway, og en brennende interesse for Mopar. Første gangen jeg så 1970 Coronet var i filmen «Vanishing point», da den figurerer som politibil i en biljakt. Etter det var jeg solgt. Jeg visste om akkurat denne bilen en god stund, og mens jeg egentlig hadde gjort en avtale for SRT-10en i Trondheim kom denne til salgs. Jeg måtte bare ringe, beklage, og avlyse kjøpet. Jeg skulle ha Coroneten. Jeg ringte og tok den «usett» uten spørsmål, da jeg hadde sett den flere ganger før. AMCAR ordnet sporenstreks med finansiering, og vipps så hadde jeg drømmebilen, smiler Kim-Eirik.

Haugen ønsket å ta bilen tilbake til det originale igjen, og første del startet da han hadde et delvis girkassehavari på den street legal-modifiserte girkassen. Han fikk hjelp av Lasse Amundsen til å bygge opp den på ny etter direct connection-spesifikasjoner, og når de først var i gang tok de av det modifiserte eksosanlegget og satte på repro-anlegg fra Accurate Exhaust, som bygger deler på gamlemåten.

- 4-porteren ble også bygget til Chrysler-standarder, og med kun 30.000 miles på telleren så går den gamle 383 V8-eren godt enda. Det er en 727-automatgirkasse, og jeg har satt på 15 x 7 Hemi/Six-pack-felger med Polyglasdekk med 60-profil. Med andre ord er bilen totalt sett så godt som original, forklarer Kim-Eirik.

De sorte felgene står i enormt god stil til den knallrå fargekombinasjonen med brun-brun lakk og interiør, samt det svarte vinyltaket på hardtopen. Den bytter farge i sola som svært få andre farger fra denne tiden gjorde. Fronten er sint, og like todelt som meningene om den, men cola-flaskeform er det i det minste ingen som kan si at ikke vil for alltid være helt rått?

- Innvendig er trolig ryggen og sitteputa på førersetet byttet da vinylet var sprukket, men ellers er det originalt. Teppene er originale, og selv om de ser litt slitt ut så er de i grei stand. Dette er en tidskapsel og ikke en show-vinner, påpeker 36-åringen.

- Så var det veldig gøy da jeg bygde om eksos og måtte ut med baksetene for å nå en brakett til det doble anlegget. Baksetene hadde trolig ikke vært ute før, for da jeg fjernet dem fant jeg build sheets for to andre Coroneter med helt andre chassisnummer enn min. Jeg har lest litt på det, og det er visst ikke så uvanlig at slike feil ble gjort. Ellers var det også veldig gøy å finne igjen fabrikksfettmerker der også. Det eneste jeg er misfornøyd med nå er at det er montert et speil på passasjersiden. Det får jeg ikke gjort noe med, da jeg må fjerne hullet om jeg fjerner speilet. Da er vi tilbake til problemet med ensjiktslakken igjen, så baller det seg på. Planen fremover er å få tak i fjær til håndbrekket for å få bilen EU-godkjent på ny, men siden jeg har fått det over meg at dette skal være originalbil må jeg også ha originalfjær, så det tar litt tid å finne. Jeg får satse på at bilen er på veien til høsten, ler Kim-Eirik til slutt.