Ukas bil: 2010 Mini John Cooper Works

- Jeg satt egentlig bare og kikket litt rundt på forskjellige biler da denne dukket opp. På fredag så jeg på den og fikk sitte på en tur, og påfølgende mandag gjorde jeg en handel, forteller Martin Grefstad.
Martin er 21 år, kommer fra Nannestad, og har vokst opp med både en bilinteressert familie og vennegjeng. Det førte i fjor høst til et kjøp av denne helt spesielle 2010 Mini John Cooper Works. Bilen var mer eller mindre ferdigbygd da Martin fikk klørne i den, men han har også fått satt sitt eget preg på den i ettertid.

Les vår kjøpeguide på Mini her.

John Cooper Works, spør du? Det er et tuningfirma som ble startet av Michael Cooper i 2002. Michael er sønn av John Cooper, en av pionerene bak den originale Mini Cooperen. John Cooper Works ble kjøpt opp av BMW i 2008, og har belaget seg på blant annet å lage spesialversjoner av Minien. Men det er langt, langt fra det eneste spesielle med akkurat Martin sin bil.
- Ut ifra hva jeg vet er dette den eneste JCW-utgaven som er registrert som en ren JCW Challenge i Norge, og kanskje i verden? Disse bilene blir som oftest registrert som «S JCW» eller «GP JCW». I tillegg er den er totalt ombygd. Det er satt på leppe på den, samt sideskjørt. De er faktisk fra biltema, så skulle jeg være uheldig der så koster det ikke skjorta å få på plass nye. Bak på taket står en custom-bygget vinge, og når vi først er inne på custom-bygget, så faller også felgene innenfor den sjangeren. Men det er først når man ser inni bilen at man skjønner hvilken heftig sak dette faktisk er.

Vel inne i bilen blir man nemlig møtt med to stykk bøttestoler med sekspunktsseler fra Sparco, avtagbart ratt, og et heftig veltebur.
- Det er jo ikke brukbart for noe som helst. Masse stenger og tjo og hei over alt. Det er ikke den beste bilen for å kjøre langtur med, for å si det mildt. Akkurat nå er det den eneste kjørbare bilen jeg har, så den brukes daglig til og fra jobb. Man blir fort sliten av turbobrølet på en vanlig hverdagstur, ler Martin.
For det er ikke tilfeldig at det er bøttestoler, bur og avtagbart ratt. Det er ikke for syns skyld. Under det lille panseret skjuler det seg nemlig en sak med ganske så heftig effekt.

Se også videoen Cookie Monster Mini her.

Der står det nemlig en 2-liters råtass med smidd innmat der alt er frest til bristepunktet av hva som er tillatt. Legg inn datasprut og en altfor stor turbo så smeller det 342 hestekrefter ut av den lille saken. Kombiner det med en shortshift-girkasse, så har du saftige 713 Nm. På en bil som veier omtrent 900 kilogram. Da begynner vi å snakke.
- Det sitter Öhlins coilovere på den. Bare de koster fort et sekssifret antall kronasjer. For noen som ikke er vant til så mye effekt i en liten bil så ville de nok dratt rett av veien om de skulle prøvekjørt denne. Den drar til alle kanter under akselerasjon. Det sier vel litt når den er FIA-godkjent. Det er en racerbil på skilt, rett og slett. Turbobrølet den gir fra seg kan få hvem som helst til å skvette.

Minien kommer i helt riktig British Racing Green Metallic, og slik som den står nå så ser ikke Martin nødvendigheten med å gjøre så mye mer. Likevel er det alltid noen planer og drømmer som går an å realisere.
- Innmaten skal tåle opp mot 500 hestekrefter, så det kan hende jeg ser litt nærmere på muligheten til å få ut så mye. Ellers er bilen levert med forhjulstrekk, men jeg kunne gjerne tenkt meg å fått bygget den om til firehjulstrekk. Det hadde jo vært gøy å bygge tilbake til originalt utseende, og lage en skikkelig sleeper ut av den. Tipper det er et par som hadde rynket på nesen om en tilsynelatende original Mini bare hadde peist i fra dem på motorveien, haha. Men det hadde jo vært trist å fjerne alt det som er custombygget til bilen tross alt. Vi får se, avslutter Martin.

Legg inn bilen din i garasjen du også.

Se Martins bil i garasjen her.