«V8 er hel motor. Alt annet er brøk» - 1982 Ford Mustang

PS: Denne saken ble først publisert i AMCAR Magazine #5 - 2021

Vi som bryr oss litt ekstra om bil legger vel merke til det og sukker tungt da vi ser motgående trafikk. Hvite, grå og svarte upersonlige fremkomstmidler i hopetall er det eneste som passerer i både eget og det andre kjørefeltet. Heldigvis finnes det sånne biler som Ronny Hagerup sin. 1982 Ford Mustang GT i to nyanser grønt, som ikke bare fargelegger bilparken, men med sin steinheftige motor og firedoble eksospotter også fargelegger lydbildet med de vakreste toner. Og den er aggressiv. Man blir skjelven i både øregang og synsfelt. Den er bøs og slem. Hadde den kunnet hadde den klypet deg hardt i sideflesket eller knipset deg rett i nøttene. Men likevel må man bare elske den!

V8 eller ingenting
Man skulle kanskje tro at eieren på en slik doning var like bøllete som bilen selv, men da jeg møter Ronny Hagerup så er det en stram kar med V-genser med skjorte innenfor og et sett med smukke skinnsko som møter meg. Ikke døm boken etter omslaget, sies det! Ronny driver sitt daglige virke innenfor skipsbyggebransjen, er gift og har fire gutter, og holder til i Malmefjord. Et kvarter eller to utenfor Molde sentrum. Alt motorisert har alltid opptatt Hagerup, noe som speiler valg av både yrke og hobby den dag i dag. Når det kommer til bil er det først og fremst amerikansk som er hovedinteressen. Til vanlig har han Chevrolet Van, og har hatt flere av de opp gjennom årene. «V8 er hel motor. Alt annet er brøk», som han sier!
- Det er sports- og muskelbil som er hovedinteressen. Hadde jeg hatt økonomien til å smelt av litt penger på en Hemi Cuda eller Charger så hadde jeg sikkert gjort det. Det er vel nettopp derfor jeg landet på denne Mustangen i utgangspunktet også, forteller Ronny.
Den bøllete slegga har han nemlig eid i en mannsalder allerede.

Se videoen vi har laget på Lillegul: https://www.refuel.no/no/artikler/lillegul+-+1967+ford+mustang.html

Sjelden vare
For som 19-20-åring satt Ronny og bladde i 90-tallets svar på finn for oss med bilinteresse. Motorbørsen.
- Det var herlige saker! Jeg hadde naturligvis et stramt budsjett å holde meg til, så jeg satt egentlig bare å så hva som var tilgjengelig. Der sto den. Aggressive firkantede lykter, sjalusi, V8 og en modell som overhodet ikke var populær den gangen, som gjorde at prisen var riktig for min lommebok. Et overkommelig objekt og ekte V8 amerikaner. Original GT-bil. Jeg måtte bare slå til. Så våren 1997 gikk turen til Karmøy for å plukke opp bilen. Det viste seg å være en flyttegodsimport, som betyr at denne fortsatt hadde røde blinklys bak, noe den skal være alene om her til lands den dag i dag. Bilen var opprinnelig sølvgrå, men da jeg kjøpte den var den lakket i rødt og svart, forteller Ronny.
De første tre-fire årene gikk med på å gruse myten andre i bilmiljøet hadde om det de kalte «late amerikanere». Allerede som originalbil kjørte Ronny i fra både Saab- og BMW-eiere som var litt drygt høye på pæra nede på stripa.
- Først var det en med en modifisert Saab Turbo som trodde en original Mustang skulle bli lett match. «Raske biler måtte jo ha turbo», mente han, men Saaben dro bare godt mellom 4000-6000 omdreininger, og da var jeg allerede langt foran uten noe pustehjelp. De ordene måtte han bare trykke i seg igjen. Den ene som delvis holdt følge var en BMW E30 M3, som jo var noe av det barskeste fra Tyskland på den tiden. Det hadde kanskje hjulpet om jeg var på annet enn 14 tommer Alleycat-felger med det som sikkert var ubrukelige 70-profil dekk på også, ler Ronny.
Den gangen satte Ronny seg et mål. En vakker dag skulle han ha 500 hjulhester på beistet sitt, uten å stroke motoren. Fire-fem år etter kjøpet av bilen ble dog både frue, barn og husbygging det som fikk hovedfokuset. Bilen ble stuet bort med en ukonkret plan om helrestaurering i fremtiden. Den planen tok litt lengre tid å utføre enn planlagt.

Mekanisk og estetisk brutal
For hus og fire gutter tar opp en god del tid, men i 2017 begynte det endelig å åpne seg rom i en ellers tett timeplan, og restaureringen kunne begynne. Skal vi begynne med det tekniske så ble først girkassen fullstendig oppbygd allerede før den ble satt bort. Det er en 4-trinns manuell originalkasse der det kun er det originale huset som står igjen. All innmat i den originale 6 tommers sperren er byttet, og bakenden er forsterket.
- Den delen har jeg satt bort, så detaljene har jeg ikke, men jeg har fått en garanti for at bakenden skal tåle 600 hestekrefter. Dette ble også gjort før bilen ble lagret. Det er på motoren som moroa virkelig begynner. Jeg rakk å starte på den før jeg stuet den bort, men nå som ferdig har den har fått seg aluminiumstopper, Weber 750 forgasser, Edelbrock RPM innsug, nye stempler, råder, kam, register og headers. I starten ble det litt problemer med kjøling, så da fikk jeg på plass en treraders aluminiumradiator med fire stykk tolvtommers elektriske kjølevifter. Det meste er handlet inn via CJ Pony Parts. Alle slanger er byttet, og flere av slangene og det svære luftfilteret er i grønt for å matche resten av bilen. Under går det 2 x 2,5 tommers eksosanlegg. Bilen er ikke benket enda, men forståsegpåere mener den ligger på et sted mellom 350-400 hestekrefter nå. Jeg skal få benket den etter hvert både for å finne nøyaktige tall, men også for å få justert blant annet dyseoppsettet og tenningen som så langt bare har blitt justert etter skjønn og for å være på den sikre siden, forklarer Ronny.
Det er bak noe av det mest brutale på denne bøllekjelken kommer. Der sitter det nemlig fire eksosstusser på 4 x 2 tommer, og alt er hjemmelaget. Det er grovt, har rifla skjøter, og for å få plass går det under bakakselen!
- Her er det effekt foran estetikk. Originalt er det ett eneste to-toms rør, så det var langt fra plass til det som er satt inn. Men det ble ganske brutalt og kult til slutt, innrømmer Hagerup.
Understellet er det lite gjort med, siden GTen allerede er ganske stiv fra fabrikk. Til og med fjærer og høyde er faktisk originalt, så her trengtes det ikke gjøre noe for å få det tøffe stuket.

Mer Fox body? Les om Tom sin 1986 modell: https://refuel.no/no/artikler/burnout+machine+-+1986+ford+mustang.html

Dårlige karosserinyheter.
Mustangen ble også hellakkert under restaureringen, og fargevalget var det fruen i huset som inspirerte til.
- Favorittfargen hennes er grønn, så jeg var tidlig klar på at det skulle bilen også bli. Etter mye grubling kom jeg frem til at jeg ville ha to nyanser, samt noen sorte detaljer på blant annet panseret for å stå i stil til laksetrappa og trimmen på hatchback-stolpen. Fargene er egenkomponert, mikset og matchet etter det jeg ønsket meg, forteller Ronny.
Men alt gikk ikke helt etter planen her. Først måtte førerdøren byttes da den var opprustet rundt det øverste hengslet etter å ha vært stuet bort. Det viste seg at denne døra var vanskelig å skaffe, da 1982-modellen har en helt unik styling og en spesiell fals. Til slutt maktet Northstar Trading å finne ei ny dør, og prosjektet kunne fortsette. Fire timer etter ny lakk gikk turen hjemover for Ronny, men her skulle det heller ikke gå på skinner. Han var uheldig og kjørte av veien, traff en lyktestolpe og fikk bulket bakskjermen. Da var det bare å snu og lakkere på ny!
Bilen står på noen veldig spesielle felger. De er fra Keskin som kanskje er mest kjent for å levere felger til VAG-biler. Disse heter KT1 og sto på en Audi 80.
- Jeg likte felgene kjempegodt. De er 17-tommer, og jeg fant ut at de måtte passe perfekt til bilen. Dessverre var senterhullet i feil størrelse. Disse måtte dermed bygges om, men resultatet ble helt perfekt! De er 10 tommer brede bak og 8,5 foran, og bilen står på 265/50-17 og 245/55-17 gummi fra Dunlop, forklarer Hagerup.

Thors helrå 1966 Mustang ble ukas bil. Les mer: https://www.refuel.no/no/artikler/ukas+bil+-+1966+ford+mustang.html

Langbeint
Innvendig er bilen i korte trekk ganske så original. Den har fått nytt taktrekk og nye golvtepper. Baksetet er originalt, men foran har det kommet inn nye bøttestoler.
- Jeg husker ikke fabrikatet, men det var litt jobb med å finne den pussige kombinasjonen mellom racingstoler og stoler man kunne vippe frem ryggen med. Det er jo en todørs bil med baksete, så det måtte jeg ha. Ellers er mye unødvendig tjafs fjernet, og for å hjelpe bittelitt til med at bilen er fremtung så har jeg montert batteriet i reservehjulsbrønnen i bagasjerommet, smiler Ronny, og fortsetter:
- Bilen er egentlig ganske alminnelig å kjøre, men spesielt girene er veldig langbeinte. Det er tross alt bare en firetrinns, så det er litt spesielt å praktisk sett nesten ikke trenge å gire. Såpass bra dreiemoment er det faktisk, og ved skikkelig pådrag blir man trykt godt bak i setet. På street legal har jeg hatt 225 kilometer i timen i tredjegiret, som sier litt om hvor langbeint den er!
Fox Mustanger har lenge hatt et ufortjent dårlig rykte, men karosseriet begynner virkelig å få bein og gå på nå om dagen.
- Mange liker bilen og synes den er tøff. Spesielt innen dragracing har bilene begynt å bli lagt merke til da de har så lav egenvekt, men i entusiastmiljøet blir de også mer godtatt nå. Bilen sto grovt sett klar i 2019, så jeg har ikke rukket å dratt for mye rundt med den enda, men tilbakemeldingene så langt er veldig positive på bilen, smiler Hagerup.
Fremover planlegges det enda en mulig oppgradering på motoren. Ronny har skumle planer om å la bilen få litt pustehjelp i form av en kompressor.
- Det er litt plundrete å få godkjent meg bekjent, men jeg får prøve å søke og se hva de sier. Utenfor det begynner jeg å si meg ganske fornøyd med bilen. Noe utbedring blir det alltid, men det er ingenting stort som må fikses nå. Det er de eventuelle 500 hestekreftene uten å stroke som kan bli tittet på, smiler Ronny, og setter seg inn i bilen sin. Vrir om tenningen og de fire gromme pottene buldrer ut ekte barsk amerikansk V8-lyd. Vi trenger flere fargeklatter som denne blir den endelige konklusjonen!