Zagato Porsche 356: En umulig bildrøm som viser hva dagens teknologi kan gjenskape

I fjor høst kunne du lese om mitt besøk hos Zagato, det legendariske italienske karosseribygger-firmaet som har levert autofile godbiter på løpende bånd i rundt hundre år. Siden Zagato har ryktet som man har, fagfolkene og ekspertisen som man har, statusen man har, samt kontaktene man har, så fører det av og til spennende oppdrag som kommer litt ut av det blå.

Så skjedde da Andrea Zagato som i dag driver Zagato ble kontaktet av den amerikanske storsamleren Herb Wetanson i 2011. De to kjente hverandre godt fra før, siden Zagato hadde bygget en Lancia Aprilia Sport «Sanction II» til Olga, konen til Herb. Denne gang handlet det om en særdeles spesiell Porsche, som Zagato hadde bygget for racerføreren Claude Storez til 1959-sesongen. Storez ønsket et nytt mer aerodynamisk karosseri på sin Porsche 356A Carrera Speedster, og siden ingen var bedre på slikt enn Zagato var de italienske karosserimakerne det naturlige valget.

Zagato leverte varene med et aldeles nydelig karosseri i aluminium, langt smalere enn en vanlig Carrera Speedster, med mindre frontareal, dører hengslet i bakkant, wraparound frontrute, og med to aerodynamiske finner på toppen av hver baksjerm. Bilen stod ferdig hos Zagato i 1958, og ble så sendt til Porsche for mekaniske finjusteringer og lakk (som ble hvitt med finnene malt i rødt).

Men så begynte ting å gå galt. Da fetteren til Storez skulle hente bilen kom han ikke lenger enn 10 kilometer før han krasjet bilen. Det resulterte i at den måtte sendes til Zagato for å bli fikset, før den så fikk sin konkurransedebut i 1958 Tour de France (et berømt landeveisløp på den tiden som ikke må forveksles med det mer berømte sykkelløpet). Storez kom riktignok ikke til mål men en andreplass på en av etappene lovte bra for fremtiden.

Storez hadde derfor god tro på at han kunne gjøre det bra i det første løpet i 1959 for bilen, det såkalte Rallye des Routes du Nord. Men illevarslende tegn dukket fort opp. På vei til løpet fikk bilen skade på høyre side (som ble løst med litt hard bruk av hammer), og for å sikre høyere topphastighet på de lange strekkene skiftet man til større hjul. Storez startet på fremste rad, og var snart i tet, men ned de første lange strekkene kom en Ferrari 250GT og passerte med sin overlegne motoreffekt, og for å holde best mulig følge plantet Storez gasspedalen så hardt ned og så lenge som han hadde mot til før den såkalte Thillois hårnålen. Det gikk galt. Bilen slingret til høyre i rundt 200 km/t, traff en jordvoll og rullet rundt flere ganger. Storez ble kastet ut av bilen i det voldsomme krasjet, og landet 100 meter unna vraket. Med omfattende skader ble han erklært død ved ankomst til sykehuset en halv time etter.

Der slutter på en måte historien om hans Zagato Speedster. Ingen vet hvor det ble av vraket, og restene har aldri vært sett siden. Men historien om den unike bilen fenget amerikanske Wetanson, som derfor kontaktet Zagato i 2011 for å få dem til å lage en perfekt replika av den opprinnelige bilen. Det ble en særdeles krevende jobb, siden det fantes en eneste bit igjen av originalen, noe som gjorde at man måtte bruke all moderne teknologi tilgjengelig for å gjenskape bilen. Det handler om 2D og 3D teknologi, og en fotometrisk prosess hvor man brukte alle tilgjengelige bilder av originalbilen, hvorpå en datamaskin brukte avansert matematisk utregning etter målene på bilder og tegninger. Ett av de viktigste bildene viste bilen med en av dørene åpen, som gjorde at man kunne måle hengslene. Etter å ha bygd først en modell i 1:5 skala ved hjelp av datamaskinens fotometriske prosess, tok man så fatt på å bygge bilen i fullskala 1:1.

Siden arbeidet var så omfattende kom Zagato til enighet med Wetanson om å bygge 10 biler totalt. Chassisnummer 00 skulle gå til Wetanson, mens de resterende ni ble tilgjengelige for Zagatos kunder. Det ble starten på det såkalte Sanction Lost programmet som først handlet om disse 9 nybygde Zagato Speedsterne, men så tok det hele en uventet vending. For det fantes også en fantastisk «what if» historie oppi det hele. Porsche hadde blitt imponert over hvor rask Zagatos Speedster var, og kontaktet derfor Zagato i 1958 for å høre om mulighetene for å lage en tilsvarende bil med tak og en vekt på under 700 kg. På den tiden hadde 356 begynt å slite mot mer moderne konkurrenter, så Zagatos ekspertise innen aerodynamikk og lav vekt kunne gi bilen et nytt liv på racerbanene. Dermed tok Ercole Spada og hans team hos Zagato fatt på tegninger av en slik bil, men av ulike grunner kom man aldri lenger enn til tegnebrettet.

Men alt av tegninger og skisser fantes fortsatt hos Porsche og hos Zagato, og dermed ble det bestemt å også lage ni 356B Carrera Zagato Coupe biler i Sanction Lost programmet. De ni bilene ble bygget mellom 2015 og 2017, og dermed fikk verden 19 ulike biler i form av 10 356A Carrera Zagato Speedster og 9 356B Carrera Zagato Coupe. Alle bilene ble bygget ved å ta utgangspunkt i ekte originale Porsche 356 modeller, og man holder seg til tidsriktige tekniske spesifikasjoner, fra 75 hk versjonen av BT5, og 90 hk i Super 90, helt opp til den Fuhrmann-spesifiserte Carrera motoren. Den koster naturlig nok mest, og kun en av speedsterne og to av coupeene fikk denne motoren.

Zagato poengterer skillet mellom Sanction Lost programmet og såkalte Continuation Cars. Førstnevnte baserer seg på biler som ikke fins lenger, mens sistnevnte baserer seg på modeller som fortsatt eksisterer, og lages i samarbeid med den originale produsenten. I denne kategorien har Zagato vært i kontakt med Alfa Romeo med tanke på Alfa Romeo TZ2, etter å ha scannet eksemplaret som står i Alfa Romeos museum. Når det gjelder Sanction Lost, så kan det neste prosjektet bli den nydelige Alfa Romeo 8C 2300 Aerodinamica, eller Alfa-Abarth 1000 fra sent femtitall. Men først ut er en tredje variant av Porsche 356, nemlig GT/L, som opprinnelig var tenkt som et samarbeidsprosjekt mellom Abarth og Zagato, men hvor samarbeidet skar seg etter tegnestadiet, slik at de 20 bilene som ble bygget i 1960 ikke involverte Zagato.  Det er altså nok å gjøre for mesterbyggerne i Italia, og det bør enhver bilentusiast være glad for.