I fjor høst kunne du lese om mitt besøk hos Zagato, det legendariske italienske karosseribygger-firmaet som har levert autofile godbiter på løpende bånd i rundt hundre år. Siden Zagato har ryktet som man har, fagfolkene og ekspertisen som man har, statusen man har, samt kontaktene man har, så fører det av og til spennende oppdrag som kommer litt ut av det blå.
Så skjedde da Andrea Zagato som i dag driver Zagato ble kontaktet av den amerikanske storsamleren Herb Wetanson i 2011. De to kjente hverandre godt fra før, siden Zagato hadde bygget en Lancia Aprilia Sport «Sanction II» til Olga, konen til Herb. Denne gang handlet det om en særdeles spesiell Porsche, som Zagato hadde bygget for racerføreren Claude Storez til 1959-sesongen. Storez ønsket et nytt mer aerodynamisk karosseri på sin Porsche 356A Carrera Speedster, og siden ingen var bedre på slikt enn Zagato var de italienske karosserimakerne det naturlige valget.
Zagato leverte varene med et aldeles nydelig karosseri i aluminium, langt smalere enn en vanlig Carrera Speedster, med mindre frontareal, dører hengslet i bakkant, wraparound frontrute, og med to aerodynamiske finner på toppen av hver baksjerm. Bilen stod ferdig hos Zagato i 1958, og ble så sendt til Porsche for mekaniske finjusteringer og lakk (som ble hvitt med finnene malt i rødt).
Men så begynte ting å gå galt. Da fetteren til Storez skulle hente bilen kom han ikke lenger enn 10 kilometer før han krasjet bilen. Det resulterte i at den måtte sendes til Zagato for å bli fikset, før den så fikk sin konkurransedebut i 1958 Tour de France (et berømt landeveisløp på den tiden som ikke må forveksles med det mer berømte sykkelløpet). Storez kom riktignok ikke til mål men en andreplass på en av etappene lovte bra for fremtiden.
Storez hadde derfor god tro på at han kunne gjøre det bra i det første løpet i 1959 for bilen, det såkalte Rallye des Routes du Nord. Men illevarslende tegn dukket fort opp. På vei til løpet fikk bilen skade på høyre side (som ble løst med litt hard bruk av hammer), og for å sikre høyere topphastighet på de lange strekkene skiftet man til større hjul. Storez startet på fremste rad, og var snart i tet, men ned de første lange strekkene kom en Ferrari 250GT og passerte med sin overlegne motoreffekt, og for å holde best mulig følge plantet Storez gasspedalen så hardt ned og så lenge som han hadde mot til før den såkalte Thillois hårnålen. Det gikk galt. Bilen slingret til høyre i rundt 200 km/t, traff en jordvoll og rullet rundt flere ganger. Storez ble kastet ut av bilen i det voldsomme krasjet, og landet 100 meter unna vraket. Med omfattende skader ble han erklært død ved ankomst til sykehuset en halv time etter.