Forut for sin tid – Opel Calibra
Forut for sin tid – Opel Calibra
Forut for sin tid – Opel Calibra

Forut for sin tid – Opel Calibra

Ser vi bort fra Japanske biler så finner man ikke alt for mye spennende biler til en lav penge på 90-tallet. Men en bil som er verdt å se litt nærmere på er Opel Calibra.

 

Etter to svært suksessfulle perioder med Opel Manta, var det på tide for den tyske giganten å gå videre inn i 90-tallet. Svaret de kom opp med på Frankfurt Motor Show i 1989 var Opel Calibra. En stilren, 90-talls tredørs coupé med en av datidens beste aerodynamiske utforminger på en serieprodusert bil. Calibraen ble godt mottatt som en utfordrer til de fremadstormende japanske sports-coupéene, og den falt fint inn i Opels sortiment. Med Ford Probe som den eneste reelle utfordreren var kampen egentlig allerede vunnet. Europa fikk Opel Calibra, Storbritannia fikk Vauxhall Calibra, Sør-Amerika fikk Chevrolet Calibra og i Australia var det Holden som fikk bære det nye modellnavnet.

 

Les også: Opel Manta A – Europas første rimelige «muskelbil»

Les også: Opel Manta B – Videreutviklingen av en suksess

 

GMs europeiske designer Wayne Cherry designet Calibraen sammen med Erhard Schnell. For å spare penger baserte de chassiset på den allerede eksisterende Opel Vectra A som kom i 1988. Med andre ord så fikk ikke Calibra noe vesentlig bedre kjøreegenskaper enn den større familiebilen, til fordel for pris. Det som gjorde den så bra var nevnte aerodynamikk. Calibraen var faktisk den masseproduserte bilen med minst luftmotstand (0,26 Cd) på den tiden. Til sammenligning hadde en Porsche 911 med spoiler-pakke en luftmotstand på 0,38 Cd. Calibra var på toppen av denne vindtunneltesten i ti år, helt til i 1999 da Honda Insight og Audi A2 slo den. Da hadde Calibra vært ute av produksjon de siste to årene.

 

 

“The common man's Porsche” – Walter Schlüter, Alt-Opel-Interessengemeinschaft i Berlin

Da bilen først ble sluppet på markedet var det høy interesse. Nesten 240.000 Calibraer ble solgt, og allerede i 1991 var pågangen for å få en Calibra så høy at Opel måtte få hjelp av finske Valmet Automotive som bidro med produksjonen. Bilen gikk billig. Ny kostet den 33.900 tyske mark, sammenlignet med Porsche 911 Carrera 2 så startet de på 122.340 tyske mark. Det sier kanskje ikke så mye da Calibraens hovedkonkurranse kom fra Japan.

 

Det hjalp heller ikke når man kikket under panseret på Calibraen. Som nevnt brukte den chassis fra Opel Vectra, med akselavstand på 2,6 meter og en totallengde på nesten 4,5 meter. Det i seg selv gikk fint, noe som betød at bilen aldri kom som ren bakhjulstrekker. Ved lansering fantes det to forskjellige utgaver. En forhjulstrekk og senere samme år kom den også med firehjulstrekk. På motorsiden kunne man velge mellom en 2-liters C20NE rekkefirer med åtte ventiler og 115 hestekrefter, eller en C20XE rekkefirer med bensininnsprøytning, 16 ventiler designet av Cosworth, ofte kalt «Red top». Denne hadde 150 hestekrefter. De fleste bilene kunne fås med enten 4-trinns automatkasse, eller en 5-trinns manuell.

 

Etter litt syt på at bilen ikke hadde nok effekt til å bli en skikkelig god men billig sportsbil, hørte Opel på kritikken og lanserte en turbomatet versjon i 1992. Denne rekkefireren fikk navnet C20LET, var på 2 liter med 16 ventiler, og presset ut 204 hestekrefter. Legg til firehjulstrekk og den nye Getrag manuelle girkassen på seks trinn, og Calibra hadde endelig fått seg en flaggskipsmodell som matchet resten av bilen. Denne hadde en angivelig toppfart på 245 km/t, og fikk et mer spenstig og sportslig hjuloppheng. Alle Calibraer som hadde motor med 16 ventiler, den kommende V6eren eller firehjulstrekk fikk dog en dårligere luftmotstand på 0,29 Cd på grunn av bytter i kjølesystemet, forskjell på understell, andre felger og vindusdetaljer.

 

Fra 1993 og fremover var Opel konsekvent med å gi Calibra en V6er. Dette var en C25XE 2,5 liters motor med 24 ventiler. Med sine 170 hestekrefter hadde den ikke like mye effekt som sin turbomatede bror, men passet bedre med de forskjellige girkassene, og var i tillegg mer pålitelig. Det gjenspeilte seg i DTM, der Opel konkurrerte med Calibra og en motor inspirert av C25XE V6eren. I 1996 tok de mesterskapet med seg hjem der.

 

En mild facelift kom i 1994, og i tillegg hadde bilen en god del spesialversjoner. I Storbritannia begynte de med en spesialmodell allerede i 1991 som het «Tickford», men kun 26 biler ble bygget. Vauxhall lagde også spesialversjoner som fikk modellnavn fra SE1 til SE9 fra 1993 til 1997. Det som var spesielt med disse var fargene, da SE2 for eksempel kun kom i solgul, eller SE6 som kom i isblått. Farger man ikke kunne finne på noen andre Calibraer. Det kom en DTM-versjon i hvitt for å feire suksessen på de tyske banene, og andre modeller som «Keke Rosberg edition», «Cliff edition» «Colour edition» og «Last edition» fulgte etter. Kanskje mest interessant var «Turbo limited edition», som kom i svart, spoiler fra Irmscher, BBS RX 16 tommers aluminiumsfelger, og etter hvert også 35 mm lavere Irmscher fjærer og dempere, med et utsøkt interiør med byggenummer i midtkonsollen.

 

Hovedplattformen Vectra A sluttet sin produksjon i 1995, men Calibraen holdt likevel ut til 1997, og til 1999 i Storbritannia. Et synkende salg de siste par årene gjorde at Calibra gikk ut av produksjon. Bilen med de flateste lyktene og den beste luftmotstanden var ferdig. I 2007 kom ryktene om en ny Calibra da Opel viste frem konseptbilen sin GTC, men den kom aldri i produksjon. Så foreløpig får Calibra være et navn som kanskje kan bli et ikon av 90-tallet.

 

Alle motorer man kunne få i Opel Calibra:

- C20NE - 2.0 L - rekkefirer – 115 hestekrefter - (1989-1997)

- C20XE/redtop - 2.0 L - rekkefirer – 150 hestekrefter - (1990–1995)

- X20XEV - 2.0 L Ecotec rekkefirer – 136 hestekrefter - (1995–1997)

- C20LET - 2.0 L turbomatet rekkefirer – 204 hestekrefter - (1992–1997)

- C25XE/X25XE - 2.5 L Ecotec V6 – 170 hestekrefter - (1993–1997) (C25XE fra 1994–1996; X25XE i 1997)