Fra kondemnert til kortløs-maskin – 2009 Nissan GT-R

Svein Kåre Røvik har drevet med bil hele livet. I garasjen hjemme i Elnesvågen, like nord for Molde, har han skrudd både gammelt og ny bil fra hele verden siden han var ung. Senere kommer det en videosak på hans utrolig gjennomførte Amazon. Det kommer også en sak i AMCAR Magazine på hans bøllete 1957 Bel Air. I tillegg står det BMW i garasjen. Men dagens artikkel skal handle om hans heftigste kraftpakke med en spesiell historie. En Nissan GT-R fra 2009.

Røvik jobber på Skjelvik Bilverksted med karosseri og lakkering. En jobb han fikk gjennom mange tilfeldigheter.
- Min far kjøpte en gård for en god del år siden som vi skulle pusse opp. Han er av typen som er god til å spare på kronestykkene, men ikke millionene. Med den økonomiske teften og et kjøkken som skulle lakkeres opp, valgte han å ikke få lakkjobben gjort, men heller investere i en helt egen lakkboks som kunne stå på gården. Det var perfekt for meg og min bilglede. Der lærte jeg meg lakkering helt på egen hånd. Jeg har tidligere jobbet som snekker og takstmann, men en dag sto det stillingsutlysning i avisa hos Skjelvik Bilverksted der de søkte billakkerer. Jeg dro bortover som ufaglært med en søknad i hånda. Da jeg kom inn og de så søknaden hadde de tilfeldigvis en nymaskert Hiace stående som jeg fikk beskjed om å lakke siden på. Jeg tok pistolen og gikk på i godt mot, og det endte opp med at jeg fikk jobben. Her har jeg jobbet de siste 7 årene, smiler Røvik, og legger til med latter:
Kjøkkenet er fortsatt ikke lakkert.

Se video på Lottes R34

På tidlighøsten i 2019 satt han sammen med en lærling på jobb og kikket rundt på bil. De hadde en ide om å skaffe en prosjektbil de kunne pirke på i fritiden og på ledige stunder.
- Denne bilen lå i en database for kondemnerte biler hos et forsikringsselskap. Jeg dro kjennskap på den da jeg vet om to av de tidligere eierne på den som bor i området her, men nå sto den altså i Bergensområdet med begge skjermer og store deler av interiøret vraket. Det hadde egentlig gått utover hele førersiden. Siden det var så lang leveringstid på deler, hadde forsikringsselskapet rett og slett kondemnert bilen og solgt «vraket». Den skal visstnok ha blitt kjørt ganske hardt ut av et kryss med alle hjelpemidler slått av, og smekket rett i en lyktestolpe. Jeg tenkte at Nissan kunne jo ikke ha så dyre deler, og dette var en god pris uten at det var alt for mye jobb. Dermed la jeg inn et bud, og fikk tilslaget, forklarer Svein Kåre.

Svein Kåre og faren dro nedover mot Bergen med en pickup og bilfrakter for å hente bilen, men det var ikke bare enkelt.
- Det var litt av en tur. Gjengen på verkstedet den sto på var lite hjelpsomme, og siden airbagen var løst ut var det ikke råd å få start på den. Hjulene sto i lås. Undersiden av bilen er kledd i karbon, så det var ikke bare å dra den opp på hengeren heller, så vi brukte hele dagen på å vinsje og knuffe den på plass, forklarer Røvik.
Vel hjemme i Elnesvågen ble bilen plassert i garasjen, og motivasjonen fikk seg nok en kakk da Svein Kåre begynte deleletingen. Det var nemlig verken enkelt å finne eller billig. Det tok 3-4 måneder før delene var i boks.
- Da jeg først søkte opp delene fikk jeg hakeslepp. De var ekstremt dyre, selv brukt 60.000 kroner bare for en bakskjerm! Jeg fant ut at jeg ville legge igjen minst mulig penger hos Nissan, og satt heller og surfet nettet rundt. Dette stålet er da ikke dyrere enn på noen annen Nissan, var alltid baktanken. Noe er fra eBay, noe er fra Polen. Noe er fra Russland. Da delene endelig kom byttet jeg skjermene og gjorde den klar for hellakkering. Den var i den trauste grå originalfargen. Jeg lakkerte hver en krik og krok i en ny dyp brunfarge. Jeg visste fargen var helt nydelig, da jeg har lakkert den tidligere. Interiøret ble sendt til en polsk salmaker. Ellers på karosseriet så byttet jeg ei hovedlykt samt hjørnet på støtfangeren foran. Det har kommet på ei lita leppe i front, og jeg har kjøpt inn heveklosser på den originale spoileren bak for å få den litt høyere opp. Taket lakkerte jeg i svart, og speilene ble hellakkert i stedet for tofarget som det er originalt. I grillen er det vanligvis en karbon-etterligning, men jeg slipte bort det, grunnet og lakkerte den med en svart stripe mellom, som ble mye renere og moderne utseende, forklarer lakkereren.

Les om ukas bil – Nissan Skyline GTR V-Spec

Videre ombygging innebærer blant annet senkesett på 35mm fra H&R, da de var de eneste som leverte kun fjærer. Felgene er smidde Works på 10 x 20 foran og 12 x 20 bak. I understellet er alle armer i bakstillingen byttet ut med justerbare for å få hjulvinklene riktig etter nevnte senk.
- Så måtte jeg bytte traversen bak, da det viste seg under første hjulstillingskontroll at den hadde fått en vridning etter smellen. Disse vokser ikke på trær, men jeg fant til slutt en brukt en i Russland. Jeg slyngrenset den, galvaniserte og pulverlakkerte. Kanskje litt overkill, men det er en ganske vanlig Nissan-del, så den ruster den også, ler Røvik.
Under panseret står den originale 3,8 liters twin-turbo V6en, men denne har blitt mappet til 2018-spec. Altså fra 489 til 550 hestekrefter. Dumpventilen er byttet, og girkassen er forsterket. HKS står for eksosanlegget hele veien, med noen fete blå potter ut bak.
- Jeg må få takket Sondre Fostervoll som har jobbet med bilen sammen med meg, og hjulpet meg mye og aldri sagt nei, skyter Svein Kåre inn.

I interiøret har ingenting blitt spart på. Originalt er det både svart semsket skinn, grått alkantara og rødt perforert, med gulvteppe på halve dørsiden og masse billig plast.
- Det var helt tragisk, spesielt til en slik bil. Derfor valgte jeg å trekke hele bilen i svart semsket skinn. Både seter, dører, dash, taktrekk og midtkonsoll. Det ble helt utrolig bra, og man får følelsen av å faktisk sitte i en skikkelig fin bil, smiler Røvik.
Men også her har det vært hodebry når det kommer til pris. I sommer røyk stereoanlegg- og klimamodulen.
- Jeg klarer ikke forstå hvordan de forsvarer prisene sine på visse områder. Jeg testet en Nissan Maxima-modul til 7000 kroner, og den er akkurat lik sett bort fra et par funksjoner og oppstartsbilde. Likevel koster modulen til R35en fem ganger så mye. Det er helt bak mål, ler Røvik.

Bilen ble brukt så smått i 2020-sesongen, men var ikke helt klar for veiene før denne sesongen.
- Det er jo en helt rå bil, og langt fra sivilisert. Har man ikke kjørt noe slikt før tror jeg man tror bilen er ødelagt når man kjører den første gang. Girkassen bråker noe helt jævlig, og man kan høre hvordan den forbereder neste girskift. Det rykker og river og lager masse støy. Det er jo litt tyngde på den, men den sitter ufattelig godt på veien. Man merker ikke farten heller. Den er livsfarlig for førerkortet. Man kan sitte og daffe rundt i marsjfart, og kikker man ned på speedometeret så står nåla litt høyere enn forventet, kan du si. Som familiemann med en utrolig flott kone og tre barn hadde det vært trasig å miste lappen på manglende fartsfølelse. Sånn sett er det bedre med gammel Chevrolet. Den er motsatt i form av at den føles kjapp, men går langt fra like godt, smiler Svein Kåre.

Se også: Tidenes 5 dyreste japanske biler

Skummel bil for førerkortet er det uten tvil, og det har ført til at Røvik er i tenkeboksen angående et salg. Det sitter dog langt inne. En ting er Svein Kåres egne kjærlighet til bilen, men det er også en bil som junior i huset har lagt sin elsk på.
- Det beste minnet med bilen så langt må være da jeg og gutten kjørte Geiranger og Trollstigen i sommer. Vi gikk glipp av ei ferge og måtte kjøre hele veien rundt. Vi var fort borte i 14 timer den dagen, men det var en fantastisk tur. Minstemann var veldig uenig i vurdering av salg først, men har begynt å like den nye Bel Airen som har kommet på gården også. Spesielt på grunn av luftfjæringen, smiler Svein Kåre.
Blir det ikke salg, så er neste oppgradering å få på luftunderstell også på R35en. Til tross for at det går utover kjøreegenskapene, så er det greit å kunne heve bilen litt, spesielt på Nord-vest-landet.
- Den er jo ganske lav original, også har jeg senket den i tillegg. Det er i underkant av åtte centimeter klaring fra frontspoiler og ned, og med et stort overheng foran framhjulet så tar den nedi overalt. Det har blitt noen vanskelige fergepåkjøringer i løpet av sesongen, for å si det slik! Utover det vurderes det nye facelift baklys. Det er faktisk mange som ikke drar kjensel på bilen, da det ikke står Nissan-emblemer noe sted, men folk synes generelt sett den er kul, så det er jo også gøy, forklarer Røvik, og legger til:
- Til slutt må jeg jo få slenge inn en stor takk til kona mi, Hilde Kristin Røvik. Et skikkelig koneemne som ikke bare gjorde det enklere med antall etternavn på dørskiltet hjemme etter vi giftet oss, men som også er utrolig tålmodig både med meg og ungene, og lar meg holde på med alt det jeg liker å drive med. Stor takk i retning Hilde Kristin!